Ernæring

Uansett hvilket problem man oppsøker behandling for legges grunnlaget i et sunt og variert kosthold, som igjen vil hjelpe kroppen å reparere seg selv. I dag finnes det tusenvis av dietter og kostholdsråd, og mange av dem taler mot hverandre. Dette gjør det vanskelig for de som ønsker å gjøre forandringer, og det er viktig ikke å la seg overbevise av sensasjonelle avisoppslag, men være kritisk til det man leser. Ernæringslære er basert på kjemi og ikke minst forskning. Se litt nøyere på den forskningen du leser. Hvem sponset forskningen, var det store grupper de forsket på osv.  Det finnes mange interesser i slik forskning og ikke alle er på forbrukernes side.

Noen enkle basisregler kan være greie å ha i forhold til kosthold:

Mange måltid

Små og mange måltider. 4 hovedmåltider og 2 mellom måltider er en utmerket start

Hvitt er dritt

Unngå alt som er raffinert (fint) – hvitt brød, hvitt sukker, hvit pasta etc. Dette er mat som kjører blodsukkeret ditt rett opp, og rett ned igjen. Slike kortvarige energi boost er ikke gunstig for kroppen samtidig som det gjør deg slapp, irritert og ikke minst raskt sulten igjen.

Fisk

Fisk inneholder mye av umettede og flerumettede fettsyrer som er gunstig for kolesterolet ditt, samtidig som det inneholder mye proteiner. Fisk bør man helst ha minst to ganger i uken.

Grønnsaker

Det kan aldri bli for mye grønnsaker. De inneholder svært lite mettet fett, svært lite sukker og er propp fulle av vitaminer og mineraler. Det blir ikke bedre! Bytt gjerne ut noe av potetene, risen og pastaen med en større porsjon grønnsaker. Det er viktig å tenke farger når man velger grønnsaker, da grønnsaker med sterke farger ofte er de med høyest vitamin innhold (f.eks. tomat, brokkoli, spinat, gulrot). I tillegg skal man prøve å bruke grønnsaker med litt forskjellig farge da de ofte inneholder forskjellig type vitaminer.

Frukt

Dette er også en super vitamin- og mineralkilde, rik på fiber og i tillegg et utmerket mellommåltid. Allikevel skal man begrense inntaket noe. Frukt inneholder mye sukker, og selv om fruktsukker (fruktose) ikke er like skadelig for kroppen som vanlig sukker skal man ikke spise 20 om dagen. Balanser heller med rikelig med grønnsaker.

Fiber

Fiber er med på å rense tarmen vår samtidig som det er svært viktig for å opprettholde tarmfunksjonen.  Husk at når man spiser produkter med mye fiber, sånn som helkorn og frukt, er det ekstra viktig å drikke godt med vann. Minst 2 liter om dagen er en god regel, og dette hjelper for å unngå forstoppelse.

Hvete

Mange reagerer på hveteprodukter og opplever fordøyelsesproblemer og uro i magen ved inntak av hvete produkter. Spelt har blitt lansert som et alternativ til hvete, da denne kornsorten er en eldre type hvor kjernen i kornet er mer intakt og færre derfor opplever at de reagerer på den. Det er allikevel ingen forskning som tilsier at denne korntypen er mye sunnere en annen type korn. Som nevnt overfor skal man unngå ting som er raffinert, noe hvete er. Bytt ut noen av brødmåltidene med andre alternativ, sånn som f.eks. salater, omeletter og helkornblandinger.

Melk

Vi i den vestlige verden er de eneste som drikker kumelk etter spedbarnsalder. Dette er mulig ved at vi i vesten produserer et enzym som hjelper oss å fordøye melken. I resten av verden produserer de ikke dette enzymet og ingen drikker derfor melk. Til tross for at vi har disse enzymene er det mange som symptomer på irritert mage ved inntak av melk. I tillegg har melk og melkeprodukter tradisjonelt sett vært høye på mettet fett og sukker. Mettet fett er nyttig for barn som er i konstant vekst og som trenger dette for å utvikle seg, men ugunstig for voksne.

Melk og melkeprodukter inneholder mye proteiner, kalsium og enkelt produkter også vitamin D. Dette er komponenter som er utrolig viktige for styrking av skjelettet vårt, og som er uunnværlige i kostholdet. Hvis man ikke får i seg melkeprodukter bør man være særdeles obs på å få i seg dette på annen måte.

Mange melkeprodukter representerer en mattradisjon og vi i Norge har mange følelser knyttet til disse produktene som gjør det vanskelig å kutte de ut. Samtidig skal man lytte på kroppen sin og ta signaler på alvor. Reagerer man på melk finnes det en rekke fullverdige, og kanskje bedre alternativer.  Ris- og soyamelk begynner nå å bli et vanlig syn i dagligvarebutikkene.  Disse er et fullverdig alternativ til kumelk og melkeprodukter. Det er ingen konkluderende forskning i henhold til hvor gunstig evt. lite gunstig kumelk er for kroppen vår, så her må man velge selv hva som kjennes riktig for seg. Men prøv å velge lettprodukter i voksen alder da disse inneholder mye mindre av det mettede fettet.

E -stoffer

På tidlig 90-tallet var det et enormt fokus på E-stoffer i maten vår, hvilke typer som fantes og hvilken risiko de utgjør. Det fokuset har beklageligvis forsvunnet helt, og i dag er folk lite bevisst på hva maten de spiser inneholder. Antall ferdigprodukter og hurtigmat har økt kraftig, uten at folk reflekterer noe særlig over hva det er de egentlig består av. I tillegg til et skyhøyt saltinnhold er de stabilisert med en rekke kjemiske stoffer, såkalte E-stoffer, for å holde seg lenger samt se delikate ut over lang tid.

Det er en klar forbindelse mellom enkelte av disse E-stoffene og økt kreftrisiko. Dette er syntetiske stoffer som kroppen vår ikke klarer bryte ned og som påvirker en rekke kjemiske prosesser i kroppen vår. Det er store markedsinteresser bak disse stoffene, noe som gjør fjerningen av de vanskelig samtidig som forskningsarbeidet vanskeliggjøres. Enkelte E-stoffer som er lovlige i Norge er forbudt i Europa og USA, og man må derfor passe nøye på selv hva maten man får i seg inneholder. De farligste og vanligste E-stoffene er listet under:

  • Aspartam
  • E951
  • Nitritt
  • E250
  • Saccharin
  • E954

Salt

Salt er en svært utbredt smaksforsterker som brukes i nesten all type mat, og spesielt i ferdigprodukter, snacks og på restauranter og i take-aways. I tillegg er det svært mye salt i en rekke hermetikk produkter og frokost blandinger. Les nøye på pakken! All forskning på salt tyder på at det er svært skadelig for kroppen og at det er en direkte sammenheng mellom saltinntak og høyt blodtrykk. Vi mennesker trenger kun 0.001 mg med salt hver dag for å opprettholde nyrefunksjon og ta opp nok væske, mens en gjennomsnitts person får i seg. For mye salt er gift for kroppen.

I tillegg til de overnevnte rådene er det enkelte råd som er ekstra viktige når man opplever stivhet og smerter,  er syk eller generelt sliten og stresset.

Omega 3

Dette er det eneste tilskuddet som forskerne er enige om at man bør ta uansett hvor sunt man spiser. Skal man dekke Omega 3 behovet via for eksempel inntak av fisk, vil man måtte spise så mye fisk at det trolig vil være ugunstig for kroppen ifht. til at enkelte tungmetaller finnes i svært små mengder i fiskekjøttet, og derfor utgjør en risiko i ekstreme mengder.

Alt inntak av Omega 3 gjennom for eksempel tran eller kapsler er gunstig, men vær klar over at det er en kvalitetsforskjell. Omega 3 bør være utvunnet av fiskekjøtt, ikke fiskelever. Omega 3 utvunnet av kjøtt er av høyere kvalitet enn den utvunnet av lever, noe som påvirker renheten av produktet samt at det påvirker i hvilken grad man klarer å ta det opp via tarmen. Det er veldig viktig at Omega 3 produktet er stabilisert med vitamin E og ikke vitamin A. Man skal være svært forsiktig med inntak av vitamin A, da kroppen har brukt for svært små mengder, og dette vitaminet fort blir kjemisk ustabil og dermed utgjør en helserisiko. Dette gjelder spesielt for røykere da vitamin A har vist seg å reagere kraftig med enkelte av kjemikalene i tobakksrøyk, og dermed utgjør en stor kreftrisiko. Dessverre er det ofte slik med Omega 3 at desto høyere pris på produktet, desto bedre kvalitet. Men som nevnt i begynnelsen, alt inntak av Omega 3 er viktig, enten det er i dyr eller rimeligere form.

Grunnen til at omega 3 er viktig er at den er en sentral byggestein i en rekke antiinflammatoriske prosesser i kroppen vår samt at den har vist seg å være gunstig for smøring av ledd. Det er derfor spesielt viktig for folk med slitasje gikt, forkalkninger, revmatisme og andre kroniske lidelser. I tillegg til Omega 3 finnes også Omega 6 og Omega 9 tilskudd. Dette er to typer med Omega fett syrer som man ikke trenger å innta. Omega 6 finnes i stor overflod i kosten vår, og det største problemet i vesten er at vi får i oss for mye, noe som fører til en ubalanse mellom Omega 3 og 6 i kroppen. Omega 6 binder seg til kjemiske reseptorer, og blokkerer signaler som skulle vært sendt for å forhindre inflammatoriske prosesser i kroppen. Omega 6 inntak kan derfor virke mot sin hensikt ved å øke hevelse og forhindre slaggstoffer i å bli fjernet fra kroppen. Det eksisterer overhodet ingen konkluderende forskning som viser at Omega 9 har en gunstig effekt på kroppen, og inntak av dette er helt ubegrunnet.

Glucosamin

Dette kosttilskuddet fås kun på resept hos legen og består av skalldyrproteiner. Det er det eneste tilskuddet som har vist seg å ha en gunstig effekt på gjenoppbygging av brusk. Dette anbefales derfor til alle med kneslitasje, meniskproblematikk, hofteproblemer etc. hvor det er slitasje på brusken i leddet, eller begynnende problemer. Glucosamin kan også taes forbyggende hvis man sliter med generell stivhet i ledd.

Å forandre kostholdet er langvarig prosess, man må beregne god tid og ikke være for hard mot seg selv om man ikke klarer å gjennomføre forandringene over natten. Begynn i det små og sett deg realistiske mål. Tenk over hva du putter i deg! I løpet av en uke spiser vi mye som vi egentlig ikke synes er spesielt godt, som i hvert fall ikke er sunt, men som er enkelt og lett tilgjengelig. Bruk tid på å planlegge spisingen din, og husk at det er det du gjør hver dag som teller.